Nå har vi vaska gølvet...

Jeg har akkurat våknet fra min lille - heh - lille julaften-lur. Var ferdig på jobb kl. 12 i dag og 4 timer senere erklærte jeg meg selv ferdig med julegave-shoppingen for i år. Den følelsen jeg fikk, etter 10 minutters intens tankegang rundt temaet om jeg hadde glemt noen eller noe, var ganske deilig. Jeg følte meg nærmest uovervinnelig i en kamp hvor jula var motstanderen. "Nå kan du bare komme, din jævel, for jeg har husket gave til alle!" Hah! Selv med 2 timer til overs! Ta den!

Det er jo ikke slik det skal være, men det er slik det blir år etter år.. Jula som en oppgave, fremfor en opplevelse.

Mine tanker går til julesangen om de som har vasket gulvet og pynta treet. De må ha noe av den samme følelsen. Og tydeligvis den samme motstanderen.

Jeg kommer fra et hjem med gode og flotte juletradisjoner. Det har aldri manglet på noen ting, verken antall ulike typer pølser til julemiddagen, de berømte syv sortene eller antall smånisser pr kvadratmeter. Men pokker så mye arbeid! I tillegg skal det vaskes og ryddes osv. Jeg er dog utrolig takknemlig for all innsats mor og far har gjort - og gjør - for å skape den julen jeg kjenner og ikke vil være foruten.

Som ateist har jeg gjort julen til en familie-greie, fremfor noen høytid. En uke med masse god mat, masse god drikke, gode venner og familie. Roen senker seg på en helt unik måte i jula. Likevel er stresset med alle forberedelsene til å ta og føle på til langt ut i romjula. Hadde vi bare klart å roe det hele ned i forkant også..

Jeg har ikke vasket gulvet i dag. Jeg har heller ikke hatt verken tre eller noe som helst julepynt i leiligheten min på mange år. Denne lille julaften tilbringes derimot med god musikk, en iskald øl, et stearinlys og svært givende internett-aktiviteter... Ja, jeg mener deg, Malin :)

God jul, alle sammen!