Takk for alt, min venn.

Ubetinget kjærlighet, tillitt, trofasthet og hengivenhet er ord jeg alltid vil forbinde med hele vår families kjære hund Bastian.

En rakker som alltid var full av hyss, moro og lek. Som hvis han kjedet seg, så deg direkte i øynene med halen praktisk talt vibrerende i fryd mens han stjal eiendelene dine fra setet ved siden av deg, fordi han visste at du ville komme jagende etter han. Som la seg på ryggen rett foran deg med labbene i alle retninger i den største selvfølgelighet for å bli klødd på magen. Som var så glad i snø at han dyttet hele hodet ned i nysnøen med det resultat at pelsen ble så full av snø at han måtte guides hjem. Som var så fornøyd med å være ute i naturen at han hoppet rundt som et rådyr.

Med sin lynende intelligens, utseende i ypperste klasse innen rasestandarden og med sin enorme sjarm, slapp vi alle han inn i de dypeste rom av våre hjerter. For de rette hundene kan nå så langt inn i sjelen din. Om du bare tillater det, og det gjorde vi alle.

Det ble plutselig bestemt i dag, etter en tids sykdom, at nok fikk være nok for den uredde krabaten. En tung avgjørelse som dessverre var helt nødvendig.

Bastian sovnet rolig inn kl. 19.45.

Takk for alt, kompis... Jeg gråter en skvett og hever mitt glass for deg.