Den gamle mannen med pumpehagla.

Så på Travel Channel mens jeg spiste frokost i dag. I et av de typiske 2 minutters pauseinnslagene de kjører basert på masse ulike småklipp rundt et tema - denne gangen tog, så vidt jeg fikk med meg - dukket det opp et lite klipp av en mann sittende i en togkupé med rifla si.

Mine tanker gikk umiddelbart til da jeg bodde på Den Domenikanske Republikk og den gamle mannen med pumpehagla.

Det å bo i et uland - og som i dette tilfellet, gjennomsyret av turisme kun basert på utenlandsk kapital - gjør at en blir vitne til en lang rekke merkelige situasjoner. Jeg føler ikke i denne omgang for å skrive om de ille tingene jeg så og opplevde, hva vi forsøkte å gjøre for å hjelpe situasjonen, hva jeg i det hele tatt gjorde der nede, hvorfor jeg dro osv. Det får komme senere.

Uansett, en av konsekvensene av den skeive fordelingen er at arbeidskraften er svært billig, faktisk så billig at noen mennesker får helt dustete jobber. Som den gamle mannen med pumpehagla. Hans jobb var å passe på en minibank om natten. Hele natten, hver eneste natt, uansett vær og vind - regn og storm, satt han i det mørke smuget foran den minibanken i en hvit plaststol med pumpehagla i fanget.

Jeg syns synd på mannen, men regnet også fort ut at dette var en mann det var lurt å være på hils med. Man kan aldri være kompis med for mange bevepnede vakter i mørke smug. Spesielt ikke de med skikkelig grovkalibrede våpen. Hver kveld og natt når jeg passerte stedet ropte jeg og smilte til han, slo av en spøk og han - alltid så blid og glad for et lite avbrekk i ensomheten - vinket, mumlet noen fornøyde ord og lo tilbake.

Jeg lurer fremdeles på om det var selve minibanken mannen passet på om natten eller om han skulle beskytte eventuelle brukere av den - det være seg så lenge de var innenfor hans synsområde i det dunkle lyset. I blant slo tanken meg om mannen i det hele tatt så lenger enn armene rakk eller om hagla var ladd, men under omstendighetene der nede slo jeg meg til ro med at svaret på det siste spørsmålet iallefall var selvsagt..

James Brown (et lite ps!)

Jeg gir meg ende over!

Det skal ikke være så greit for James Brown selv etter hans død. Nå viser det seg, i følge DJ Friendly på NRK P3, at mannen fremdeles ligger i sin stue - som han har gjort siden han døde 1. juledag. Interne stridigheter i familien om hvor han skal gravlegges er grunnen og jeg håper inderlig at de har puttet stakkaren i en fryser eller at de klarer å bestemme seg innen den eneste måten å forflytte han på er en spade og små plastikkposer.

Så mye for et ærefullt farvel...

Huff!

Ungdom som kjeder seg...

Her har vi et eksempel på hva som kan skje hvis vi fortsetter å legge ned fritidstilbudene til ungdommen. Enten det, eller så gikk jentene tom for drikkevarer alt for tidlig på kvelden.

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal si, jeg.. Gjorde vi disse tingene når vi var unge?

Hellige makrell! Jeg gir opp!

Halleluja broder!

Jeg er som tidligere nevnt ateist, men det nærmeste jeg kommer en gud og religion er Steve Jobs og Apple Computers.

I går var en jubelens dag. Apple introduserte sin første mobiltelefon, iPhone, og for en telefon! Hele greia er en 3.5 tommers hyperoppløsnings - wide - touchscreen for bruk med fingeren inkl. superkul scrolling, hele OSX (hehe... vi har nå "smartere" mobiler enn folks hjemmepc´er), fullt kompatibelt med mac og pc´er - oppdateres/synces automatisk mot maskinen din og lades akkurat som iPod´en. Samt en av de kuleste tingene jeg har sett på lenge; en sensor som merker om du holder telefonen på høykant eller på tvers og dermed endrer skjermbildet og funksjoner deretter.

Jeg nevner bare så vidt sensorene som hele tiden måler lyset der du er og tilpasser lyset i skjermen optimalt. Sparer batteri, vet du. For å ikke snakke om sensoren som merker når du setter telefonen opp mot øret og dermed skrur av displayet for å unngå at du trykker på noe med kinnbeinet.

Jeg anbefaler på det varmeste å ta en titt på de små demo-filene (QuickTours). Se og nyt.. http://www.apple.com/iphone/

Halleluja!!

James Browns del 3 og siste. (tror jeg)

Jeg har ventet på dette. Lettere tilbakelent og svært fornøyd observerer jeg at James Brown er tilbake på spillelistene på radio rundt omkring.

Mandag morgen på vei til jobb i en kald bil kl 06.38 ga James Browns klassiker "I got you", kanskje mest kjent for strofen "I feel good", meg den beste start på uken jeg kunne ønske meg. Vel.. Jeg hadde tross alt hatt en veldig hyggelig søndag kveld. Det er ikke så ofte man våkner smilende kl. 06.00 en mandag morgen, men det er en heeelt annen historie. Uansett, som sagt, James Brown før klokken 07.00 om morgenen er bra. Og mer blir det fremover. Jeg lover..

Vi går nemlig inn i Browns død-artist-ironi-periode. Det er et kjent faktum- og fenomen at det beste trikset for anerkjennelse og suksess en kunstner/artist kan gjøre, er nettopp å dø. Dette helt siden Van Goghs tid. Det er vel nå kun et tidspørsmål før Browns etterlatte og ikke minst plateselskapet kommer til å gi ut en best of-skive for å "hedre hans minne". Jeg vil tro at det allerede har vært et boost i salget av Browns back-katalog.

Jeg er utrolig fornøyd med at det skjer. Det betyr nemlig mye bra musikk spilt fremover. Jeg tipper også at vi kommer til å se en eller to dj´er med noen hel- eller halvdårlige remixer av hans låter. Samtidig kan det hende at kvalitets-dj´er som Norman Cook eller noen av de andre store muligens entrer arenaen siden det er en såpass stor legende med så ufattelig mixbar musikk det er snakk om.

Og hvis du ikke forstår hva jeg mener med "død-artists-ironi-periode" kan du jo ta en titt på Jan Werner. En uke etter at han ble funnet på soverommet sitt og Bettan hadde grått sine tårer i Se&Hør, var han på topp av VG-lista uten å ha noe der å gjøre overhodet.

Historien hadde muligens vært annerledes om han hadde hatt baller til å kjøre mindre Diva og mer Holy Diver. Det er nemlig et lite kjent faktum at fyren var ganske oppegående som heavy-vokalist. Uansett... saken ble ikke bedre av et førsteside-oppslag med en eller annen pårørende som i den forbindelse sa at "Det var Jan Werners drøm" å nettopp regjere VG-lista. Burde ha satset på noe med mer kunstnerisk integritet enn Jul med Bettan, da vet du. ;)

Nei, takke seg til James Brown.