lørdag, januar 20, 2007

Dude! Where´s my ham??

Å spise kan være ganske kjedelig. Spesielt når man spiser kun for å spise. Du vet - en brødskive som blir spist stående ved kjøkkenbenken før man er på vei et eller annet sted.

Det var her om dagen jeg kjedet meg så enormt at jeg tok meg selv i å lese innholdserklæringen på skinkepakken jeg forsynte meg fra. Ikke at en skinkepakke skulle behøve å ha en, tenkte jeg. "Denne pakken inneholder kokt skinke"... Ikke så mye hokus pokus der. Å så feil jeg skulle ta..

Jeg begynte å lese; pakken inneholder 73% renskåret svinekjøtt, vann, ... der beit jeg meg i kinnet, gitt. 73% skinke ja.. Hvordan får de det til? For skinkeskiva ser jo ut som en vanlig skinkeskive, men mer enn én fjerdedel av den er - hmm.. - ukjent? Jeg ser på den runde skinkeskiva og ser for meg en bløtkake hvor over 25% er borte. Det mangler jo ikke en fjerdedel av skinkeskiva mi?

Har de blåst opp skinka som en ballong før de skar den? Nei, det står da ingenting om luft? Står jeg her og tygger skinkens svar på stratos? Nei, luft teller ikke. Hmm... Vann, ja. De må ha fylt den opp som en vannballong. Men hvis den består av 1/4 vann er den overraskende tørr. Vi snakker jo ikke om et beger med smøre-skinke her.. Huff, nå ble jeg litt kvalm, kjenner jeg.

Dette skjer jo f. eks. ikke med bananer? 25% av bananen du nettopp spiste var ikke banan. Den var, ehhh, noe annet.

Det er det samme med kjøttdeig og tilsvarende produkter. Først jukser de med å tilsette vann og salt (for å binde vannet) for å få en mer fordelaktig kilopris. Så reklamerer de på TV med at du burde steke halve pakka om gangen. "Da blir den stekt og ikke kokt, og smaker mye bedre". Ja, men den hadde blitt stekt om dere ikke hadde puttet alt vannet inni der!

De eneste som er sleipere er Coca Cola Soft Drink, som tapper vanlig vann - ja, det vannet rett fra Glomma (etter den obligatoriske turen innom RA2 renseanlegg for å sponse safari-farmer i Afrika) som vi alle her på Romerike har i springen - på flaske og kaller det Bon Aqua. nrk.no forbrukerinspektørene Not bad..

Ja ja...

Ser ut til at jeg får fortsette med å kikke på trafikken utenfor vinduet mitt når jeg kjeder meg mens jeg spiser. Jeg får så mange meninger av å la blikket falle på andre ting.

mmmm.... M!

Det sies at det tar ca. 10 år mellom hver gang det dukker opp en tegneserie som tar en med storm.

Bill Watersons Tommy & Tigern satte for noen tiår siden standarden for mange tiår fremover. Hehe.. Den samme følelsen fikk mange tegneserie-entusiaster på nasjonalt plan da de leste Pondus for første gang. Frode Øverli satt (på helt feil side av Sotra-brua) som Norges første heltids profesjonelle tegneserietegner. Og Pondus har utviklet seg til en strålende serie jeg selvsagt kjøper hvert eneste nummer av.

Det er bare det... there´s a new kid in town. Navnet er Mads Eriksen og serien heter enkelt og greit; M. Ironisk nok har M fått utvikle seg i nettopp bladet Pondus og vokst seg i popularitet til den serien som kan utfordre Øverli som Norges serie-konge. Nå har faktisk Pondus fra 1. januar 2007 byttet forlag/distributør og dermed har M arvet Pondus´ biserier og blad - så å si - og de er nå å anse som "konkurrenter".

Uansett. Jeg kan ikke huske å ha ledd så mye av en tegneserie - inkludert Pondus - siden jeg oppdaget "klassiske" Viggo tegnet av den belgiske mesteren André Franquin på 50-60-70-tallet.

Sjekk ut denne ganske komplette samlingen av Mads Eriksens greier HER. Trykk pilene mot høyre, så blir alt bra. Enjoy!


Her er noen få eksempler hvis du er for feig til å trykke på hovedlinken over ;)

© Mads Eriksen (klikk for større versjon)


Syk! Auu! Vondt!

Har vært sengeliggende store deler av uka med noe som kanskje kan være bihulebetennelse.

Jeg skal være ærlig og innrømme at den diagnosen er noe løst satt - og på egen regning, men faktum er at jeg har hatt en "feber-hodepine" ut av denne verden denne uken. Uansett hva jeg har gjort eller hvordan jeg har beveget meg har det raskt blitt etterfulgt av en svært markant følelse av å bli slått i bakhodet med en slegge - øynene åpne eller lukket, sittende eller liggende. Og den følelsen er tross alt ganske lett å kjenne igjen.

Nå skal det sies at menneskearten er relativt tilpasningsdyktig, så disse sleggeslagene fikk sin sjarm etterhvert som jeg klarte å forutse når de kom. Jeg fant også ut at jamring ikke hjalp så mye, men at noe som kanskje mer kan minne om et primal-brum langt bak i halsen i det smellet kom hadde en viss lindrende effekt.

Sånn sett i betraktning at jeg har vært konstant forkjølet siden lenge før jul, spørs det om jeg ikke må krype til korset og komme meg til lege på mandagen. Eller tirsdag. Eller i løpet av uka, i det minste...

Jeg er langt fra kvitt hodepinen, men måtte dog på jobb kl. 07.00 i morges. Ja, ikke sant det er synd på meg? Men aldri så galt at det ikke er godt for noe(n). Som mann elsker jeg jo å klage over å være syk! Det er jo ingen som er så syke som oss menn?