onsdag, mars 07, 2007

Forsvunnen landsmoder.

"Life is like a box of chocolates, you never know what you gonna get".

Forrest Gumps mamma hadde veldig rett. Lite ante jeg om noen verdens ting da jeg bestemte meg for å stikke innom bestisen min som jobber i en blomsterbutikk etter jobb sist mandag. Plutselig ringte telefonen og jeg observerte at det ble pratet på engelsk. Først stakk kompisen min ansiktet ut fra bakrommet og spurte meg hvor mye 400 kroner var i dollar. Så spurte han om jeg kunne kjøre en pakke inn til Oslo for han. Greit nok.

Resultatet av samtalen var en blomsterbestilling fra en eller annen person i FN-systemet i New York til en Dr. Gro Brundtland..

Hvor i all verden linken mellom FN i New York og den lille blomsterbutikken i Lillestrøm er, må du ikke spørre meg eller noen av de andre i butikken om. Jeg for min del bare smilte og observerte at livet nok en gang er fullt av overraskelser fra vinkler du ikke kan forestille deg.

Jeg befant meg omsider utenfor den gitte adressen i Oslo, men der var det en passe høy port låst med en hengelås. Det var lys i huset, men ingen ringeknapp eller noe i porten. Jeg tenkte det var for drøyt å begynne å klatre over porten. Ikke kunne jeg ringe opplysningen for å få ringt inn heller. Vår landsmoder står neppe oppført der..

Jeg ringte på til en av naboene i håp om at kanskje de hadde et telefonnummer eller en annen måte å komme i kontakt med dette huset bak lås og slå på. Naboene på sin side bedyret at de ikke hadde noen kjennskap til noen Brundtland i nabolaget i det hele tatt. Så der sto jeg. Med en blomst til en person som sikkert hadde blitt glad for å få den, men som var ganske så umulig å få tak i.

Da ringte jeg politiet. Forklarte at jeg sto utenfor hos Gro som muligens ikke var utenfor hos Gro men med blomster som definitivt var til Gro hilsen FN. - Hvor jeg sto? Ja, riktig.. Vet dere hvor jeg kan finne Gro? Ikke at jeg trenger å vite hvor Gro bor. Jeg kan godt komme ned på Grønland med blomstene og så kan dere ta de videre. Samme for meg, bare Gro får blomstene sine. - Nei, du vil hvertfall ikke ha dem ned til politihuset, nei.. Hva gjør jeg da? Du har ingen adresse registrert på Gro du heller, nei? Du er ikke sikker på om hun er i landet en gang, nei. Jaja...

Lederen på operasjonsentralen ved Oslo Politikammer fortalte meg hva han ville gjort. Ta kontakt med hennes tidligere partifeller ved kontoret til Arbeiderpartiet. Der gikk min grense for hva jeg gadd for Gro den kvelden. Jeg hadde tross alt fremdeles min en gang frosne middag liggende i baksetet.

Så Gro? Hvis du leser dette? (fat chance, hahaha) Jeg kjenner ikke helt til bukettens videre skjebne, men det er mulig det står en blomsterbukett og venter på deg i Lillestrøm. Ring meg, så skal jeg komme innom med den...