Noen ganger er det helt allright..

*Ane Brun - A Temporary Dive*

Det er mange rare stemninger man som menneske går gjennom i løpet av en uke. Jeg har det alt fra hysterisk morsomt - i øyeblikk som er så gode at tid og sted aldri har spilt mindre rolle - til som i dag, hvor det er utrolig deilig å være for meg selv. Tusle rundt i leiligheten i ullsokker, høre på litt Ane Brun, Unni Wilhelmsen, Ella Fitzgerald og annen lugn musikk mens jeg kikker ut på høstens regntunge skyer som er i ferd med å forandre seg til en mørk kveldshimmel.

Tenker på dette med forventninger og drømmer. Vi har vel alle våre små mentale bilder av hvordan vi ønsker at ting skal være, illusjoner om fremtiden osv. Spørsmålet er hvor mye vi skal la disse styre våre valg som blir tatt nå. Jeg har alltid likt å tro at jeg lever i øyeblikket, men det krever mot å klare å bli med dit stien fører deg. Å hoppe på det som dukker opp. Man må vel tørre å slippe taket i en forestilling, en livssituasjon, drøm for å komme seg frem og videre ved å gripe en ny? Men hva vet vel jeg? Det er helt umulig å vite om man gjør rett eller feil. Vel, det finnes den svært lite vitenskaplige, men til tider ganske pålitelige magefølelsen...

Men det jeg egentlig skulle frem til er at noen ganger er det allright. Noen ganger er det helt allright å være menneske og ha slike dager som i dag. Dager hvor alt er ingenting og ingenting er alt.

Nå har det blitt helt mørkt ute.

På tide å finne frem noen stearinlys...