Det svakeste leddet..

Det sies at det er det svakeste leddet som definerer styrken på en kjede.

Det var på vei til golfbanen for litt siden jeg oppdaget dette skiltet i forbindelse med et veiarbeidsområde. Jeg måtte snu for å ta bilder av det, men slapp å kjøre så langt tilbake. Skiltene var nemlig identiske på begge sider av veiarbeidsområdet... Ord blir fattige, kjenner jeg.


Det som plager meg mest er tanken på hvor mange mennesker som sannsynligvis har vært involvert i "og/eller" håndtert skiltene uten å ha reagert på skrivefeilen - eller (sukk..) bare gitt blaffen. Jeg ser for meg følgende:

- Personen som bestilte bokstavene. Er det her feilen ble begått? Skrev han opp "Manuell dirigering" på et ark, talte opp antall l´er og r´er og glemte å bestille u´ene eller skrev han feil i utgangspunktet?

- Personen som jobber med grafisk og er så lite interessert i jobben sin at han enten glemmer å slenge med 2 u´er eller ikke reagerer på at de mangler i bestillingen? Kanskje u´ene var med? Det bringer oss i så fall over på den beste av alle dimlingene...

- Personen som satte bokstavene på skiltene. Skilt er jo ikke som en IKEA-hylle hvor man enten mangler en skrue til slutt eller har en til overs.. Man må kunne stille visse krav til personer som jobber med å skrive skilt?

- Personen som er ansvarlig for lagring og oppbevaring av alle skilt og rekvisita.

- Personen som hentet disse skiltene på lageret og tok dem med seg ut til veiarbeidsområdet. Jeg vil anta at de sto ved siden av skilt som var korrekt skrevet?

- Som jeg kjenner selvlysende-klær-og-gravemaskin-bransjen er det liten sjanse for at han som hentet skiltene er den samme som måtte klatre opp for å skru dem fast.

Og her sitter jeg og kjenner et intenst behov for et sterkt ledd i denne kjeden.

For at skiltene passerte mange svake - er det en skremmende stor sjanse for.. Hva er det som skjer med verden???

Kroppen vår

Jeg har i løpet av årenes gang gjort meg noen tanker omkring kroppen. Derimot, det å prate om kroppen vår, er det få andre enn Trond Viggo som kan uten at en får en litt flau smak i munnen. Jeg, på min side, gir blankt "f" og prater som vanlig, så får du heller unnskylde den reaksjon det måtte skape hos deg.

Som mann kan man umulig la være å legge merke til testiklenes ubrukelige plassering - altså hengende og slenge utenpå kroppen, utsatt for vær og vind, slag og klemfare. Plasseringen kunne i og for seg godtas, om det ikke hadde vært for at de var så hinsides følsomme for nettopp bevegelser, slag og nærmest lufttrykksendringer. Så følsomme er de. Så hvorfor er de plassert på utsiden? Jo, det viser seg at testiklene som vår eneste kroppsdel - så vidt meg bekjent - kun fungerer én grad under kroppsvarmen, altså ved 36 grader. En soleklar designfeil i utgangspunktet. Nå er en gang feilen gjort og det skal litt til for å finne et alternativt sted å oppbevare disse superfølsomme kulene. Ikke at haken ville vært et alternativ, men en litt mer beskyttende oppbevaring enn en lærpose hadde latt seg høre..

Hmmm... Kroppshår. Mote og natur går ikke alltid hånd i hånd - noe skal være hårete der, uten hår her og bare litt hår under der... Men noen designfeil kan vel neppe håret kalles. Det meste har en funksjon. Som f.eks. øyenbrynene som skal lede vannet bort fra øynene der det kommer rennende ned fra hodet og øyevippene som skal lede vann og tårer bort fra øyet. Håret i ørene? Der kommer jeg til kort. Jeg vil derimot tippe at hårene på leggene skal beskytte mot kvister og trær ettersom vi utganspunktet er ment å rave rundt i naturen.

Kroppshår medfører også til tider litt besvær. Ikke bare når det skal beskjæres, trimmes, fjernes eller ikke minst ønskes tilstede. Vår kjære polfarer Børge Ousland kunne informere om at man i utgangspunktet trengte å ha med seg kun én dorull om man skulle gå til nordpolen. Tre om man hadde en hårete rompe. Takk for den informasjonen, Børge.

Det er klart, for urmennesket som ble overrasket bakfra av nordavinden med en sluddbyge - der han sto med stumpen i været og samlet røtter og mose - var nok gleden større over en hårete rompe enn for den moderne mann i dag.

Hårete armer er derimot populært den dag i dag i visse kretser, spesielt hos leger. Dette vises kanskje tydeligst ved den store pågangen på tilleggskurset ved medisinstudiene; "Hårete armer" 1 og 2. Primært åpent for mannlige studenter og utlåns-studenter fra Tannlegehøyskolen. Disse kursene kombineres gjerne med "Hvordan få komplett uleselig håndskrift" 1 og 2 med påbyggingskurs for "snøvling, mumling, usammenhengende setninger og logikk bare du selv forstår". Men nok om det..

Kroppslukt kunne jeg sagt mye om, men velger å begrense meg til noen få viktige temaer. Svette er ikke mye bra å lukte på. Feil, viser det seg. Svette er visstnok ganske kult, og for oss gutta er det bare en ting som gjelder for å tiltrekke oss kvinns; pungsvette. Mmmm... smak litt på det ordet. La det rulle litt på tungen. Pungsvette. Fint, er det ikke?

Stikkordet er etter sigende feromoner. En av de mange tingene nesen din lukter uten at du merker at du lukter det. Og feromoner er våre venner. De kommer ut av kroppene vår i alle bauger og kanter etter sex f.eks. og skaper kjemisk et samhold i hjernene våre med partneren. Men tanken derfra til at god gammeldags pungsvette funker som sjekkemiddel? Kan ikke noen teste det og gi meg tilbakemelding?

Parfymeprodusentene har i denne sammenhengen lenge eksperimentert med dyreferomoner i sine parfymer. Greit å vite hvis en skal sjekke opp ei ku eller en geit.

Jeg kan for ordens skyld nevne at kvinnen sprøyter ut en del feromoner fra toppen av hodet sitt. Du vet, akkurat der vi menn legger nesa vår når vi gir en klem eller koser... Sprø greier, de greiene.

Så de fleste tingene på og rundt kroppen vår har en funskjon eller kommer fra en tid de hadde en funksjon. Utenom plasseringen av testiklene vil jeg si at kroppen er en perfekt maskin. Selv svetten som i utgangspunktet skal kjøle ned kroppen, lukter av en grunn.

Kan noen da forklare meg hvor i dette perfekte bildet tåfisen kommer inn??? Kanskje det er tåfisen som har gjort at menneskets gjennomsnittshøyde øker for hver generasjon? Skal ikke se bort fra at noe av menneskets ønske om å fly kan komme av tåfisen. Rett og slett for å komme seg lengst og raskest mulig vekk fra de tingene som henger der og lukter død og fordervelse. Jeg føler iallefall et intenst behov for å være to ulike steder på én gang til tider. Jeg hvor jeg er og mine føtter et helt annet sted - gjerne på andre siden av kloden!

Er du av den late sorten...

.. eller som meg - bare bedagelig anlagt - kan du jo trykke HER, så får du opp alle innleggene mine i rad og rekke på denne siden. ;)

*** Bloggen er oppdatert torsdag 24. mai ***

Facebook

farsott f1 el m1 (norr fársótt, eg "farlig sykdom", senere omtolket til "farende sykdom") smittsom sykdom, epidemi; ofte overført: melodien som gikk som en farsott over landet.

Plutselig skulle alle gå ut med fullt navn og bilde på nettet. For min del ble antallet invitasjoner for stort til å ignorere, så jeg hoppet på toget jeg også. Som tidligere medlem i klubben "lettere nett-noia" har jeg vært svært påpasselig med å være fullstendig ikke-tilstedeværende på nettet. Ja, jeg har denne bloggen, men det virkelige navnet mitt finnes ingen steder på nettet. Helt frem til nå...

Så hva er det vi gjør på Facebook? Vi oppgir som sagt fullt navn og slenger atpåtil med et bilde eller 50. Vi linker oss opp mot gamle og nye kjente, familie og kolleger. Hele vårt sosiale liv er rett og slett kartlagt for alle. Og vi har gjort hele jobben selv.

Personvernet og rettsikkerheten rundt stedet er det nok de færreste som har tatt seg tid til å vurdere. Det har meg allerede blitt fortalt at Facebook selger informasjon og bilder til tredjeparts interessenter og i min jakt på å få dette avklart gjennom "privacy"-klausulen i stedets Terms of Use, møtte jeg en vegg av skrift som ga meg hodepine bare jeg kikket på den.

Og det verste? Jeg er allerede lei. Sjarmen med stedet er absolutt lett å se, men for min del har ikke stedet mer å tilby enn et par oppslag i telefonkatalogen og et par telefonsamtaler kan - sånn i forhold til gamle kjente. Men Facebook gjør jo ting litt enklere. Og enklere liker vi mennesker..

En ny familie, været og litt pendling

Min bror giftet seg i helgen. Det var et utrolig vellykket bryllup med over 100 gjester som gikk over 3 hele dager og brudeparet selv, vertene (mor, far og hennes foreldre) og alle gjestene - meg selv inkludert - var svært, svært fornøyd med arrangementet.

Bryllupet foregikk i Ålesund, så det eneste som tidvis var å utsette på begivenheten - nemlig, været - skulle etter sigende også være sånn. Jeg har aldri vært i Ålesund før, men været kan du få billig av meg. Det ene øyeblikket skinte solen, det neste regnet det sidelengs. Jeg så for meg å gå inn for å kjøpe seg en utepils i solen, men å bli møtt av en snøstorm i det du skulle sette deg ned. "Vestlandsvær" ble jeg fortalt.. Vel, jeg har bodd i Bergen. Der regnet det bare, om ikke annet.

Jeg som gjør mitt beste for å leve i øyeblikket ble direkte forstyrret i knotten av det vekslende været i Ålesund. Man vet liksom ikke om man har været med seg på en god eller dårlig dag i det hele tatt. Menneskene i den byen, derimot, er så vennlige, imøtekommende og gjestfrie at en nærmest blir pinlig berørt over av å komme fra Oslo.

Apropos mennesker; jeg fikk ny familie i helgen, jeg! :)

Noen av de møtte jeg for første gang i helgen, andre for tredje. Det er rart, dette med ekteskap. Snu og vri på det alle veier du vil, men å gifte seg er annerledes enn å være samboere sånn sett. Menneskene rundt en blir plutselig offisielt familie. Har - som tilhenger av samboerskapet, da ekteskapet på mange måter har utspilt sin rolle - aldri tenkt sånn på det tidligere. Heldigvis for oss har bror valgt en fantastisk familie å smelte sammen med vår. :)

Søndag ettermiddag satt jeg med en vond følelse i magen. Jeg var utrolig sliten etter helgens begivenheter og det var ikke før rundt 19-tiden ting begynte å halvveis falle på plass sånn praktisk med ryddingen og alt. Det var bare det at jeg skulle være på jobb i Oslo kl. 07.00 den neste morgenen. Jeg orket rett og slett ikke å sette meg i bilen for å kjøre i 7 timer, være hjemme kl 2 eller 3 for så å stå opp kl. 6 og gå på jobb.

Situasjonen krevde en ubehagelig telefonsamtale. En samtale til sjefen hvor jeg måtte forklare at jeg ikke kunne komme på jobb den neste morgenen. Det falt ikke i god jord..

Det endte med at jeg bestemte meg for å få noen timers søvn og heller kjøre direkte til jobb i løpet av natten. Jeg har lite lyst til å fortelle når jeg startet om natten og når jeg var fremme på jobben i Oslo. Rettere sagt, tiden jeg brukte fra dør til dør var overraskende liten og brødrene Solberg ville fått en tåre i øynene om jeg fortalte den..

For de som måtte vurdere å dagpendle fra Ålesund til Oslo, kan jeg bekrefte at det er litt i lengste laget. 57 mil til jobben er langt! Jeg gikk inn døren på jobben kl 07.30 (jeg har fremdeles ikke sagt noe om når jeg startet fra Ålesund..) og startet arbeidsdagen med en følelse av å ha blitt tygget på og spyttet ut igjen.

Jeg sliter enda med søvnmønsteret etter mandagen. Det er tydelig at det er forskjell på å være i 20-årene og 30-årene når det kommer til slike kromspring...

Interne stridigheter.

Av en eller annen grunn observerer jeg mange av livets og menneskets sider når jeg befinner meg i matbutikken. Snodig, med tanke på hvor lite av min tid jeg egentlig tilbringer der.

Jeg sto i kassekø da et lite hverdagsdrama utspant seg mellom de to som sto foran meg i køen. Et par på min egen alder, hvor hun la varer på båndet og han tydeligvis hadde noe på gang. I løpet av et veldig raskt sekund slang han med tydelig påtatt selvfølgelighet og selvsikkerhet et Vi Menn-magasin opp på båndet over matvarene hun la utover.

Ikke at et Vi Menn burde skape noen konflikt i et forhold for de som måtte finne det magasinet interessant. Personlig ser jeg på test av snøscootere på Finnmarksvidda, historien om en massemorder i et fengsel i Ohio, et intervju med en påstått svensk spion og noen grusomt amatørmessige puppebilder av "Jenny fra Jessheim" som like underholdende som å se på at badekaret tømmer seg for vann etter at du har dratt ut proppen.

Men det er ikke hva saken gjelder. For - som sagt - foran meg i køen ble det trøbbel i paradis. Hun skvatt. Og så fort han så at bladet landet på båndet og ikke utenfor, skyndet han seg å flytte blikket langt vekk fra henne. Hun, på sin side, ble stående et lite sekund i vantro å stirre på Jennys pupper tildekket av patronbelter, klatretau - eller hva det nå var de hadde funnet på å kle på henne - på forsiden av bladet. Så går det en sikring i hodet hennes.

Tydelig indignert løfter hun blikket opp mot kjæresten. Han på sin side konsentrerer seg om å lese en plakat eller noe - faktisk hva som helst (!) - for å unngå å møte blikket hennes. Så setter hun inn et blikk som til og med får det til å gå kaldt nedover ryggen min der jeg står meteren bak dem.

Det 5 sekunder lange isblikket sender en flom av signaler en må være blind for å ikke oppfatte. "Vet du hva du er i ferd med å gjøre nå? Er du sikker på at du vil dette? Vil du dette? Du vil virkelig ikke gjøre dette! Dette gjør du ikke! Du aner ikke hva du setter i gang nå! Skjønner du det selv? Bare vent du, gutten min! Du vil ikke at dette skal skje deg! Er du så dum?"

Selv om fyren så en helt annen vei, følte han nok presset. Han måtte plutselig bevege seg litt bort fra sin kjære. Aldri har jeg sett noen studere tyggis-stativet med større iver enn han gjorde - som om han forsøkte å memorere hver eneste strekkode. Jeg fikk helt kula og måtte snu meg vekk. Det er jo frekt å le av folk som står ved siden av en.

Det skal visst ikke mer til enn et blad for å riste liv i et forhold. Mistenker at han måtte tilbringe den natten på sofaen, men han hadde i det minste noe å lese på...

Takk for alt, min venn.

Ubetinget kjærlighet, tillitt, trofasthet og hengivenhet er ord jeg alltid vil forbinde med hele vår families kjære hund Bastian.

En rakker som alltid var full av hyss, moro og lek. Som hvis han kjedet seg, så deg direkte i øynene med halen praktisk talt vibrerende i fryd mens han stjal eiendelene dine fra setet ved siden av deg, fordi han visste at du ville komme jagende etter han. Som la seg på ryggen rett foran deg med labbene i alle retninger i den største selvfølgelighet for å bli klødd på magen. Som var så glad i snø at han dyttet hele hodet ned i nysnøen med det resultat at pelsen ble så full av snø at han måtte guides hjem. Som var så fornøyd med å være ute i naturen at han hoppet rundt som et rådyr.

Med sin lynende intelligens, utseende i ypperste klasse innen rasestandarden og med sin enorme sjarm, slapp vi alle han inn i de dypeste rom av våre hjerter. For de rette hundene kan nå så langt inn i sjelen din. Om du bare tillater det, og det gjorde vi alle.

Det ble plutselig bestemt i dag, etter en tids sykdom, at nok fikk være nok for den uredde krabaten. En tung avgjørelse som dessverre var helt nødvendig.

Bastian sovnet rolig inn kl. 19.45.

Takk for alt, kompis... Jeg gråter en skvett og hever mitt glass for deg.

Endelig vår? Alltid vår!

Jeg har i de siste ukene vært innom IKEA et par ganger og der har det vært umulig å ikke merke seg kampanjen de har kjørt med uttrykket "Endelig er det vår!".

Jeg liker meg på IKEA. Ikke at jeg har handlet så mye møbler der, bortsett fra skap og hyller, men jeg går svært sjelden tomhendt fra førsteetasjen. Faktisk krever det en utrolig viljestyrke å klare å gå tomhendt ut fra IKEA om du først har rotet deg inn der. Du finner alltid noe du trenger, om det så er en pakke servietter eller telys. Før du aner ordet av det står du som oftest utenfor med en kasselapp på over 800 kr. og to store poser med stash du trenger i leiligheten.

For det skjer noe med meg når jeg kommer inn der. Som en varm klem fra en du er litt forelsket i kommer en voldsom optimisme og - nettopp - en følelse av vår uansett årstid og tar meg. Og det skjer nesten umiddelbart.

En liten kikk rundt meg i kjøkkenavdelingen i første etasje viser folk som handler fargerike servietter, flate og dype tallerkner, skjeer med gule skaft, kasseroller i de merkeligste former, dørslag i rustfritt stål og grytekluter til 5 kr. Og det virker som om de alle enten er nyforelskede som skal flytte sammen, noen som har fått seg et nytt sted å bo eller som meg - bare blir med på hypen og føler en voldsom trang til å friske opp rundt seg hjemme. Og det hele er gjort på 30 minutter og til en billig penge.

Bilderammer til noen nye bilder, sengesett, speil, tepper, gardiner, knagger til badet, en ny kommode og nye håndklær eller en ny lampe. Og i møbelavdelingen prøvesittes - og ligges, måles og vurderes det. Og alle der inne i det enorme varehuset har i en eller annen grad ordene "ny start" i øynene. En ny start, som i våren nå rett før sommeren hvor solen skinner og temperaturen stiger i likhet folks livslyst og ehh..vel egentlig lyst. Vår-yr er visst et fint ord på det. Men det er et helt annet tema...

Tihi.... Det enkle er ofte det beste...

Spesielt når det kommer til hva vi flirer av. Endelig er det noen som har lagt ut dette klippet på YouTube. Jeg har bare hatt det på et fullstendig ukurrant format som har gjort det umulig / unødvendig tungvint å dele det med andre.

Alt er til salgs.

I dag tidlig fikk jeg en mail fra QXL som hadde gleden å tilby meg opptil 100 gratis annonser i forbindelse med min bursdag om en uke. Wohoooo!! (For bursdagen, mener jeg. Ikke så mye for annonsene, kjenner jeg..) Helt strålende underholdning å kikke på QXL-aukjsoner mens man venter på at kaffen skal virke og hjernen skal våkne om morgenen.

Jeg endte fort opp i den mest obskure kategorien. Ikke bare har de en samlekategori kalt "Alt det andre" for alt rasket de ikke kan plassere i konkrete båser. De har sett seg nødt til å etablere en "Øvrig"-kategori inne i den igjen. Det blir ikke mer diverse og obskurt enn det.

Der fant jeg en lang rekke godbiter jeg gjerne vil dele med dere.

***

Jeg velger å starte med noen ganske så unike dollarsedler, stadig like aktuelle til tross for det uskrevne best før 2001-stempelet.


Skulle være greie å brenne under seremonier, tenne cubanske sigarer med eller tørke seg i *#&) med, skulle en tro..

***

Her har vi også en luring som selger høyaktuelt materiale. Lurer på om han kan slenge med noen gamle regninger og pizzareklamer..



***

Tyverisikring er en nødvendighet i dagens samfunn.



Skal du eller jeg forklare vedkommende om konseptet kniver? Det der blir jo som å binde fast noe med en skikkelig vanskelig knute..

***

Ingen salgsplass uten mirakler til salgs. Jeg regner med at produktet fungerer utmerket da det selges på QXL til 199.- og ikke i enhver butikk. Hmmm...



Det unike her er at "..Femagis stimulere til naturlig bryst utvikling, ...". Gud bedre som jeg hater idioter som ikke har begrep om orddeling. Vi burde egentlig knekke fingrene deres og gi de permanent skriveforbud!

***

Denne fascinerte meg. Utrolig hva noen er villig til å gjøre for sin egen forfengelighet. Det at produktet leveres i en eksklusiv mahogni-koffert, gjør det litt enklere å forsvare prisen.



Er det bare jeg som får assosiasjoner til spjelking, gips og krykker? Hvor er den lille sykesengen og den lille ambulansen?

***

Et par intense bud her skulle spare deg en tur til apoteket..



Å handle legemidler av en selger som kaller seg "bruktmoped", ser jeg absolutt ingen problemer med.

***

Så er det et av de produktene iallefall undertegnede velger å handle under ordnede forhold med garantert kvalitet.



***

Denne hadde antakeligvis blitt røsket av like fort som den var satt på, tror jeg.



Et flott produkt er det uansett.. Gud bedre!! :/

***

Kuppene kommer som perler på en snor her.



***

At ingen har tenkt på dette tidligere? Eller kanskje det er grunn til det..



***

Dette er en av favorittene. Jeg ser for meg at "Kremmeren fra Bergen" har funnet denne på gaten, stjålet den fra bestemor eller rett og slett snauset den under en eller annen bilulykke eller lignende. Synd han ikke fikk tak i begge.



Sånn tatt i betraktning at dette er et produkt som er spesialtilpasset for det individuelle øret, skulle dette være et kjempekjøp.

***

Nå er det slutt på å kaste bort tiden på kortspill. Naken skal man bli uansett!



***

Det er nå ting begynte å bli interessant. Jeg fant produkter som faktisk var i stand til å skape en hel livsstil. At de ikke rett og slett kaller den "øvrig"-kategorien for "krim og svindel"?

Man kan begynne i det små med å sprite opp alkoholen med dette vidunderproduktet. Vi vet jo alle hvor mye penger som er i alkohol.



Alkoholmisbruk fører gjerne med seg andre typer misbruk. Denne pipa skulle gjøre jobben. Har sansen for det fantastiske ordvalget. "..Røyke tobakk eller Urter i glass er den eneste form uten tilleggssmak eller andre giftstoffer."



Ting skal gjerne oppbevares. Det er snodig hvor mye av denne typen poser som er til salgs i vår avdeling av QXL. Det må være et stort marked for oppbevaring av enslige knapper, skruer og muttere og andre småting. Hendig at de er "veldig tette", enkelt kan åpnes og lukkes med én hånd og at de "Kan brukes til alt mulig". Jeg regner med at det inkluderer dine urter og krydderblandinger... Kjekt for hobbykokken.



Har man først gått til anskaffelse av en masse små plastikkposer, kommer virkelig det neste produktet til god nytte. Du ser de har valgt å bruke en mynt i illustrasjonen for posene. Du kan nemlig veie mynten din. Det er selvsagt også greit med 0,02 grams nøyaktighet når man holder på med gjærbakst.



Jeg synes muligheten til å veie hmmm... tobakk (!) er ubetalelig. Jeg har hørt at få ting kan måle seg med en rullings med nøyaktig 1,28 g. Petterøes 3.

Det er klart at all denne handlingen på nettet koster penger, men jeg fant denne investeringen i egen fremtid.



Inntektene er sikret!

Jeg er glad det følger med en opplæringsvideo på DVD for oss gutta som er litt på jordet. Skulle derimot det å rappe bilstereo´n til naboen ikke dekke kostnadene, kan du alltids kjøpe det neste produktet for så å kunne rappe TV´en og video´n hans også.



Stadige tyverier i nærmiljøet kan skape en viss spent stemning, så det kan være greit å sette opp dette for å sjekke hvem som ringer på.




Eventuelt kan du intstallere et eller to på soverommet til naboen. Hvis ikke det å rappe bilen og innboet hans er nok, mener jeg..

Skulle du lykkes å slå deg opp i den kriminelle verden - noe alt ligger til rette for her - er det kun én ting du mangler. Og selvsagt er også dette til salgs på QXL. Jeg tar av meg hatten!



Jaja..

Hmmm.. sånn i ettertid ser jeg at man kunne hatt mye moro med det kameraet.. Nei, det skremmer meg faktisk det kameraet. :/

På tide med en forfriskning!

Jeg er i den situasjonen at jeg har mye å skrive om denne gangen. Jeg har langt fra glemt at jeg har denne bloggen, det er bare at jeg ikke har hatt anledning til å sette meg ned for å skrive i den i det siste.

Det jeg derimot har gjort - for første gang - er å notere ting på mobilen som jeg har kommet på de siste ukene. Så jeg sitter faktisk på materiale sånn mer eller mindre klart til bruk. Ikke ille for et rotehue som meg...

Men først føler jeg sterkt for å lette stemningen litt med nettopp en liten forfriskning. Jeg har tidligere nevnt at Norman Cook, mest kjent som Fatboy Slim, er en av mine stoooore helter når det kommer til musikkverdenen. Hvorfor, hører kanskje til i et annet innlegg - men jeg kan som et hint nevne at han ikke er så langt unna å slå Madonna på hjemmbane... ;)

Uansett. Forfriskningen jeg har valgt er en genial musikkvideo til en ganske så catchy låt av Fatboy Slim med navnet Weapon of Choice. Video´en er spilt inn med nå (om jeg ikke bommer helt i hoderegning) 64 år gamle Christopher Walken. En gammel ringrev og en av de cooleste gutta i "´wood", spør du meg, og det ligger an til litt ekstra kred etter denne innsatsen.

Så kan du jo gjøre et forsøk på å sitte rolig under låta. Jeg klarer det ikke!

Not east, go west!

Jeg innser det blir mye bilprat om dagen. Dette er ikke bevisst, men det er tydelig at alt som har med ferdsel på fire hjul å gjøre ligger ganske langt fremme i hodet mitt så lenge saken med bilen min er gående.

Jeg har gjort en del festlige observasjoner de siste ukene. Bl.a. har jeg fått klare bevis på at mennesket er vane-dyr som lett lar seg forvirre og at vi nordmenn er utrolig pliktoppfyllende og litt naive. Nei, det er ikke snakk om gulrøtter på Obs! denne gangen, men et fremmedlegeme i bilens trygge miljø.

Siden 1. mars har det vært pålagt å ha en såkalt typegodkjent refleksvest lett tilgjengelig i bilen. Det er bare det at menneskearten tydeligvis ikke er vant til å ha et selvlysende gult plagg - så stygt at det nesten slår sydvesten i den feil enden på nytte/utseendeskalaen - rundt seg på trange plasser. For hvor skal man gjøre av faenskapen?

For vesten skal vel være inne i bilen og ikke i bagasjen? Litt ironisk å bli påkjørt i det du er på vei ut av bilen i mørket for å finne frem refleksvesten du har liggende i bagasjerommet. Hvis du først begynner å legge merke til hvor folk finner det for godt å plassere denne vesten, har du underholdning hele veien hjem fra jobb i rushtiden.

Det virker som det er mange fulle hanskerom der ute - inkludert mitt, må nevnes - og etter at det begynte å ryktes om eventuelle bøter til de som ikke har gått til anskaffelse av vesten, har noen fått for seg at det å kjøre rundt med vesten synlig utenfra skal spare dem bryet med å bli stoppet i en kontroll. Dette må være spesiel praktisk for de som kjører rundt i en bil uten bremser eller som har tatt seg et par pils til frokost. Dog noe naivt.

Jeg er bare nysgjerrig på hvor lenge folk har tenkt til å kjøre rundt med en flatpakket selvlysende gul vest oppå dashbordet (må gi et fantastisk fint gjenskinn i sola vil jeg tro..), hengende over baksetet, på hattehylla og for å ikke snakke om pakket ut og tredd over passasjersetet. Ingenting setter stemningen for en hyggelig langtur som det. Utrolig at ingen har tenkt på å tape vesten fast i frontruta. Skulle iallefall se den utenfra da.

Danskene er ikke helt gode...

Jeg tror vi nordmenn identifiserer oss i mye større grad med våre danske venner enn med våre naboer i øst. For mange fremstår nok Danmark som et fristed med hyggelige mennesker, en avslappet holdning til det meste, fantastisk god mat, den alltid velsmakende Tuborg eller Hof og den selvsagte "lille en".

Danskenes liberale holdning til de fleste ting her i livet gir seg noen ganger utslag i de merkeligste ting. Som nettopp denne offisielle (!) kampanjen fra Det Danske Traffiksikkerhetsrådet. Bare i Danmark drikker de øl i lunchen og har tiltak som dette mot råkjøring.

Det er deilig å være norsk i Danmark, men det er visst ikke så ille å være dansk i Danmark, heller...

speedbandits

Forsvunnen landsmoder.

"Life is like a box of chocolates, you never know what you gonna get".

Forrest Gumps mamma hadde veldig rett. Lite ante jeg om noen verdens ting da jeg bestemte meg for å stikke innom bestisen min som jobber i en blomsterbutikk etter jobb sist mandag. Plutselig ringte telefonen og jeg observerte at det ble pratet på engelsk. Først stakk kompisen min ansiktet ut fra bakrommet og spurte meg hvor mye 400 kroner var i dollar. Så spurte han om jeg kunne kjøre en pakke inn til Oslo for han. Greit nok.

Resultatet av samtalen var en blomsterbestilling fra en eller annen person i FN-systemet i New York til en Dr. Gro Brundtland..

Hvor i all verden linken mellom FN i New York og den lille blomsterbutikken i Lillestrøm er, må du ikke spørre meg eller noen av de andre i butikken om. Jeg for min del bare smilte og observerte at livet nok en gang er fullt av overraskelser fra vinkler du ikke kan forestille deg.

Jeg befant meg omsider utenfor den gitte adressen i Oslo, men der var det en passe høy port låst med en hengelås. Det var lys i huset, men ingen ringeknapp eller noe i porten. Jeg tenkte det var for drøyt å begynne å klatre over porten. Ikke kunne jeg ringe opplysningen for å få ringt inn heller. Vår landsmoder står neppe oppført der..

Jeg ringte på til en av naboene i håp om at kanskje de hadde et telefonnummer eller en annen måte å komme i kontakt med dette huset bak lås og slå på. Naboene på sin side bedyret at de ikke hadde noen kjennskap til noen Brundtland i nabolaget i det hele tatt. Så der sto jeg. Med en blomst til en person som sikkert hadde blitt glad for å få den, men som var ganske så umulig å få tak i.

Da ringte jeg politiet. Forklarte at jeg sto utenfor hos Gro som muligens ikke var utenfor hos Gro men med blomster som definitivt var til Gro hilsen FN. - Hvor jeg sto? Ja, riktig.. Vet dere hvor jeg kan finne Gro? Ikke at jeg trenger å vite hvor Gro bor. Jeg kan godt komme ned på Grønland med blomstene og så kan dere ta de videre. Samme for meg, bare Gro får blomstene sine. - Nei, du vil hvertfall ikke ha dem ned til politihuset, nei.. Hva gjør jeg da? Du har ingen adresse registrert på Gro du heller, nei? Du er ikke sikker på om hun er i landet en gang, nei. Jaja...

Lederen på operasjonsentralen ved Oslo Politikammer fortalte meg hva han ville gjort. Ta kontakt med hennes tidligere partifeller ved kontoret til Arbeiderpartiet. Der gikk min grense for hva jeg gadd for Gro den kvelden. Jeg hadde tross alt fremdeles min en gang frosne middag liggende i baksetet.

Så Gro? Hvis du leser dette? (fat chance, hahaha) Jeg kjenner ikke helt til bukettens videre skjebne, men det er mulig det står en blomsterbukett og venter på deg i Lillestrøm. Ring meg, så skal jeg komme innom med den...

Menn og kvinner...

Kvinner er fra Venus og menn ble funnet under en stein på Mars, eller hvordan det nå den greia var. Vi har helt klart våre særpreg som kjønn og jeg klarte ikke la være å smile når jeg så denne video´en på nettet her om dagen.

En søt liten leksjon i hvordan vi dusjer. Menn og kvinner..

Agaton Sax.

Er du plaget av at folk "langtidslåner" ting fra kontorpulten din? Jeg fant en såre enkel løsning på det problemet i dag.

Trikset er å lære seg å bruke venstrehånden og kjøpe seg venstrehåndsprodukter. Jeg lånte (korttids, that is..) en saks på jobben i dag. Den var av den riktig ergonomiske sorten, men da laget for venstrehendte. Herre min hatt hvor jeg slet.

Holdt jeg den i høyrehånden, var den så vond å bruke at jeg mest av alt hadde lyst til å hive hele greia til Gausdal. Noen presisjon i arbeidet kunne jeg se langt etter. Tredde jeg saksen på venstrehånden holdt jeg på å klippe av meg høyre pekefinger. Hvem skulle tro man hadde så liten kontroll over sin egen venstrehånd?

Nei.. Jeg gikk straks tilbake og la saksen der den hørte hjemme. Ingen vits i å engang ubevisst glemme å levere den tilbake. Fullstendig ubrukelig var den.

Ikke så keen på dette med venstrehåndsprodukter? Du kan jo alltid gjøre som Tim i verdens beste tv-serie - The Office, å bake stiftemaskinen inn i gelé. Men da gjerne ikke din egen..

Vi må ikke glemme!!

Jeg gjør herved min innsats for at et av internetts mest hysterisk morsomme videoklipp ikke forsvinner inn i glemselen. Det hadde sin høyde for et halvt år siden, men mer skal altså ikke til..



Og hvorfor elsker vi dette klippet? Fordi han er tysk, har Rod Stewart-sveis, er smørblid, spiller håpløs tysk dansemusikk og blir kalt for Ziggy? Det hjelper selvsagt. Men mest fordi han på mirakuløst vis får plass til hele (!) mikrofonen, de fantastiske lydene han lager og det utrolige synet av ledningen som stikker ut av munnen hans som om hele fyren gikk på 220 volt. :D

Nei.. Denne må vi for guds skyld ikke glemme!

Det var på tide med et skifte.

Jeg er i visse tilfeller utrolig konservativ. Dette inkluderer layouten på bloggen min. Men det var nå tid for et skifte. Vi kan vinke den blå-gul-grønne skjermen farvel..



Hele grunnen til at jeg valgte den layouten med de fargene var at den var behagelig for øynene å se på. Ikke at jeg syns fargekombinasjonene var så himla fine..

Vel.. Tiden er som sagt inne for en forandring og hvitt ser ut til å bli fargen. Iallefall inntil videre. Jeg innser at siden kanskje ser mer ut som en klassisk blogg nå, men dette var det beste jeg kunne finne. Og skulle du sett? Det er jo faktisk en blogg jeg tross alt skriver..

Jeg ønsker meg selv og dere lykke til med valget av layout.

:)

En klassiker!

Det har vært en lang uke. Etter at jeg kom hjem fra jobb for en time siden og åpnet meg en iskald en, kjente jeg at jeg trengte noe for å muntre meg opp litt. Tankene gikk etterhvert til Raske Menn og klassikeren "Verdenshistorien på 5 minutter". Et kjapt søk på youtube og jeg var i gang.

Jeg hadde glemt hvor bra denne opptredenen er. Fryktelig morsom er den, faktisk. Så siden jeg har hatt det så travelt denne uken og dermed heller ikke har fått skrevet noe her, starter jeg like så godt helgen med å poste videoen av - nettopp - Raske Menn og Verdenshistorien på 5 minutter.

Enjoy!

Audi S6

Vi har alle sett bikkja som på vinterføret prøver å følge etter Audi A6´en med Quattro i svingen, men som ender opp i snøfonna. Utrolig bra reklame, i mine øyne. Hadde Norges bilavgifter vært litt annerledes ville vi sikkert også fått se denne reklamen for Audi S6 - A6 som sportsbil - på TV.

Av med hatten for Audis reklamefolk!



Og ja.. S6 er så rask. En 5.2 liters V10 motor levert av Lamborghini sørger for det. ;) Skulle vel strengt tatt rette ut alt som er av rynker både hos bikkjer og besteforeldre, når jeg tenker meg om...

Dude! Where´s my ham??

Å spise kan være ganske kjedelig. Spesielt når man spiser kun for å spise. Du vet - en brødskive som blir spist stående ved kjøkkenbenken før man er på vei et eller annet sted.

Det var her om dagen jeg kjedet meg så enormt at jeg tok meg selv i å lese innholdserklæringen på skinkepakken jeg forsynte meg fra. Ikke at en skinkepakke skulle behøve å ha en, tenkte jeg. "Denne pakken inneholder kokt skinke"... Ikke så mye hokus pokus der. Å så feil jeg skulle ta..

Jeg begynte å lese; pakken inneholder 73% renskåret svinekjøtt, vann, ... der beit jeg meg i kinnet, gitt. 73% skinke ja.. Hvordan får de det til? For skinkeskiva ser jo ut som en vanlig skinkeskive, men mer enn én fjerdedel av den er - hmm.. - ukjent? Jeg ser på den runde skinkeskiva og ser for meg en bløtkake hvor over 25% er borte. Det mangler jo ikke en fjerdedel av skinkeskiva mi?

Har de blåst opp skinka som en ballong før de skar den? Nei, det står da ingenting om luft? Står jeg her og tygger skinkens svar på stratos? Nei, luft teller ikke. Hmm... Vann, ja. De må ha fylt den opp som en vannballong. Men hvis den består av 1/4 vann er den overraskende tørr. Vi snakker jo ikke om et beger med smøre-skinke her.. Huff, nå ble jeg litt kvalm, kjenner jeg.

Dette skjer jo f. eks. ikke med bananer? 25% av bananen du nettopp spiste var ikke banan. Den var, ehhh, noe annet.

Det er det samme med kjøttdeig og tilsvarende produkter. Først jukser de med å tilsette vann og salt (for å binde vannet) for å få en mer fordelaktig kilopris. Så reklamerer de på TV med at du burde steke halve pakka om gangen. "Da blir den stekt og ikke kokt, og smaker mye bedre". Ja, men den hadde blitt stekt om dere ikke hadde puttet alt vannet inni der!

De eneste som er sleipere er Coca Cola Soft Drink, som tapper vanlig vann - ja, det vannet rett fra Glomma (etter den obligatoriske turen innom RA2 renseanlegg for å sponse safari-farmer i Afrika) som vi alle her på Romerike har i springen - på flaske og kaller det Bon Aqua. nrk.no forbrukerinspektørene Not bad..

Ja ja...

Ser ut til at jeg får fortsette med å kikke på trafikken utenfor vinduet mitt når jeg kjeder meg mens jeg spiser. Jeg får så mange meninger av å la blikket falle på andre ting.

mmmm.... M!

Det sies at det tar ca. 10 år mellom hver gang det dukker opp en tegneserie som tar en med storm.

Bill Watersons Tommy & Tigern satte for noen tiår siden standarden for mange tiår fremover. Hehe.. Den samme følelsen fikk mange tegneserie-entusiaster på nasjonalt plan da de leste Pondus for første gang. Frode Øverli satt (på helt feil side av Sotra-brua) som Norges første heltids profesjonelle tegneserietegner. Og Pondus har utviklet seg til en strålende serie jeg selvsagt kjøper hvert eneste nummer av.

Det er bare det... there´s a new kid in town. Navnet er Mads Eriksen og serien heter enkelt og greit; M. Ironisk nok har M fått utvikle seg i nettopp bladet Pondus og vokst seg i popularitet til den serien som kan utfordre Øverli som Norges serie-konge. Nå har faktisk Pondus fra 1. januar 2007 byttet forlag/distributør og dermed har M arvet Pondus´ biserier og blad - så å si - og de er nå å anse som "konkurrenter".

Uansett. Jeg kan ikke huske å ha ledd så mye av en tegneserie - inkludert Pondus - siden jeg oppdaget "klassiske" Viggo tegnet av den belgiske mesteren André Franquin på 50-60-70-tallet.

Sjekk ut denne ganske komplette samlingen av Mads Eriksens greier HER. Trykk pilene mot høyre, så blir alt bra. Enjoy!


Her er noen få eksempler hvis du er for feig til å trykke på hovedlinken over ;)

© Mads Eriksen (klikk for større versjon)

Syk! Auu! Vondt!

Har vært sengeliggende store deler av uka med noe som kanskje kan være bihulebetennelse.

Jeg skal være ærlig og innrømme at den diagnosen er noe løst satt - og på egen regning, men faktum er at jeg har hatt en "feber-hodepine" ut av denne verden denne uken. Uansett hva jeg har gjort eller hvordan jeg har beveget meg har det raskt blitt etterfulgt av en svært markant følelse av å bli slått i bakhodet med en slegge - øynene åpne eller lukket, sittende eller liggende. Og den følelsen er tross alt ganske lett å kjenne igjen.

Nå skal det sies at menneskearten er relativt tilpasningsdyktig, så disse sleggeslagene fikk sin sjarm etterhvert som jeg klarte å forutse når de kom. Jeg fant også ut at jamring ikke hjalp så mye, men at noe som kanskje mer kan minne om et primal-brum langt bak i halsen i det smellet kom hadde en viss lindrende effekt.

Sånn sett i betraktning at jeg har vært konstant forkjølet siden lenge før jul, spørs det om jeg ikke må krype til korset og komme meg til lege på mandagen. Eller tirsdag. Eller i løpet av uka, i det minste...

Jeg er langt fra kvitt hodepinen, men måtte dog på jobb kl. 07.00 i morges. Ja, ikke sant det er synd på meg? Men aldri så galt at det ikke er godt for noe(n). Som mann elsker jeg jo å klage over å være syk! Det er jo ingen som er så syke som oss menn?

Den gamle mannen med pumpehagla.

Så på Travel Channel mens jeg spiste frokost i dag. I et av de typiske 2 minutters pauseinnslagene de kjører basert på masse ulike småklipp rundt et tema - denne gangen tog, så vidt jeg fikk med meg - dukket det opp et lite klipp av en mann sittende i en togkupé med rifla si.

Mine tanker gikk umiddelbart til da jeg bodde på Den Domenikanske Republikk og den gamle mannen med pumpehagla.

Det å bo i et uland - og som i dette tilfellet, gjennomsyret av turisme kun basert på utenlandsk kapital - gjør at en blir vitne til en lang rekke merkelige situasjoner. Jeg føler ikke i denne omgang for å skrive om de ille tingene jeg så og opplevde, hva vi forsøkte å gjøre for å hjelpe situasjonen, hva jeg i det hele tatt gjorde der nede, hvorfor jeg dro osv. Det får komme senere.

Uansett, en av konsekvensene av den skeive fordelingen er at arbeidskraften er svært billig, faktisk så billig at noen mennesker får helt dustete jobber. Som den gamle mannen med pumpehagla. Hans jobb var å passe på en minibank om natten. Hele natten, hver eneste natt, uansett vær og vind - regn og storm, satt han i det mørke smuget foran den minibanken i en hvit plaststol med pumpehagla i fanget.

Jeg syns synd på mannen, men regnet også fort ut at dette var en mann det var lurt å være på hils med. Man kan aldri være kompis med for mange bevepnede vakter i mørke smug. Spesielt ikke de med skikkelig grovkalibrede våpen. Hver kveld og natt når jeg passerte stedet ropte jeg og smilte til han, slo av en spøk og han - alltid så blid og glad for et lite avbrekk i ensomheten - vinket, mumlet noen fornøyde ord og lo tilbake.

Jeg lurer fremdeles på om det var selve minibanken mannen passet på om natten eller om han skulle beskytte eventuelle brukere av den - det være seg så lenge de var innenfor hans synsområde i det dunkle lyset. I blant slo tanken meg om mannen i det hele tatt så lenger enn armene rakk eller om hagla var ladd, men under omstendighetene der nede slo jeg meg til ro med at svaret på det siste spørsmålet iallefall var selvsagt..

James Brown (et lite ps!)

Jeg gir meg ende over!

Det skal ikke være så greit for James Brown selv etter hans død. Nå viser det seg, i følge DJ Friendly på NRK P3, at mannen fremdeles ligger i sin stue - som han har gjort siden han døde 1. juledag. Interne stridigheter i familien om hvor han skal gravlegges er grunnen og jeg håper inderlig at de har puttet stakkaren i en fryser eller at de klarer å bestemme seg innen den eneste måten å forflytte han på er en spade og små plastikkposer.

Så mye for et ærefullt farvel...

Huff!

Ungdom som kjeder seg...

Her har vi et eksempel på hva som kan skje hvis vi fortsetter å legge ned fritidstilbudene til ungdommen. Enten det, eller så gikk jentene tom for drikkevarer alt for tidlig på kvelden.

Jeg vet ærlig talt ikke hva jeg skal si, jeg.. Gjorde vi disse tingene når vi var unge?

Hellige makrell! Jeg gir opp!

Halleluja broder!

Jeg er som tidligere nevnt ateist, men det nærmeste jeg kommer en gud og religion er Steve Jobs og Apple Computers.

I går var en jubelens dag. Apple introduserte sin første mobiltelefon, iPhone, og for en telefon! Hele greia er en 3.5 tommers hyperoppløsnings - wide - touchscreen for bruk med fingeren inkl. superkul scrolling, hele OSX (hehe... vi har nå "smartere" mobiler enn folks hjemmepc´er), fullt kompatibelt med mac og pc´er - oppdateres/synces automatisk mot maskinen din og lades akkurat som iPod´en. Samt en av de kuleste tingene jeg har sett på lenge; en sensor som merker om du holder telefonen på høykant eller på tvers og dermed endrer skjermbildet og funksjoner deretter.

Jeg nevner bare så vidt sensorene som hele tiden måler lyset der du er og tilpasser lyset i skjermen optimalt. Sparer batteri, vet du. For å ikke snakke om sensoren som merker når du setter telefonen opp mot øret og dermed skrur av displayet for å unngå at du trykker på noe med kinnbeinet.

Jeg anbefaler på det varmeste å ta en titt på de små demo-filene (QuickTours). Se og nyt.. http://www.apple.com/iphone/

Halleluja!!

James Browns del 3 og siste. (tror jeg)

Jeg har ventet på dette. Lettere tilbakelent og svært fornøyd observerer jeg at James Brown er tilbake på spillelistene på radio rundt omkring.

Mandag morgen på vei til jobb i en kald bil kl 06.38 ga James Browns klassiker "I got you", kanskje mest kjent for strofen "I feel good", meg den beste start på uken jeg kunne ønske meg. Vel.. Jeg hadde tross alt hatt en veldig hyggelig søndag kveld. Det er ikke så ofte man våkner smilende kl. 06.00 en mandag morgen, men det er en heeelt annen historie. Uansett, som sagt, James Brown før klokken 07.00 om morgenen er bra. Og mer blir det fremover. Jeg lover..

Vi går nemlig inn i Browns død-artist-ironi-periode. Det er et kjent faktum- og fenomen at det beste trikset for anerkjennelse og suksess en kunstner/artist kan gjøre, er nettopp å dø. Dette helt siden Van Goghs tid. Det er vel nå kun et tidspørsmål før Browns etterlatte og ikke minst plateselskapet kommer til å gi ut en best of-skive for å "hedre hans minne". Jeg vil tro at det allerede har vært et boost i salget av Browns back-katalog.

Jeg er utrolig fornøyd med at det skjer. Det betyr nemlig mye bra musikk spilt fremover. Jeg tipper også at vi kommer til å se en eller to dj´er med noen hel- eller halvdårlige remixer av hans låter. Samtidig kan det hende at kvalitets-dj´er som Norman Cook eller noen av de andre store muligens entrer arenaen siden det er en såpass stor legende med så ufattelig mixbar musikk det er snakk om.

Og hvis du ikke forstår hva jeg mener med "død-artists-ironi-periode" kan du jo ta en titt på Jan Werner. En uke etter at han ble funnet på soverommet sitt og Bettan hadde grått sine tårer i Se&Hør, var han på topp av VG-lista uten å ha noe der å gjøre overhodet.

Historien hadde muligens vært annerledes om han hadde hatt baller til å kjøre mindre Diva og mer Holy Diver. Det er nemlig et lite kjent faktum at fyren var ganske oppegående som heavy-vokalist. Uansett... saken ble ikke bedre av et førsteside-oppslag med en eller annen pårørende som i den forbindelse sa at "Det var Jan Werners drøm" å nettopp regjere VG-lista. Burde ha satset på noe med mer kunstnerisk integritet enn Jul med Bettan, da vet du. ;)

Nei, takke seg til James Brown.

Et sannhetens ord..

.. fra Mr. T.

Dette er det beste jeg har sett på lang tid. "I pity the foo´" som lærte fyren å synge og danse :D

Enjoy!

En dårlig dag.

Det er ingen tvil om at jeg hadde en dårlig dag i går.

Når jeg leser gjennom hva jeg skrev her i bloggen føler jeg for å slette hele innlegget, eller iallefall moderere mine uttalelser. Jeg velger å ikke gjøre dette. Ja, jeg hadde en dårlig dag og - ja - kanskje noen av mine påstander er i drøyeste laget, men det var slik jeg følte det i øyelikket jeg skrev dem. Temaet og denne historien fortjener absolutt sin spalteplass. Misforstå meg rett!

Skulle jeg i ettertid gå inn å korrigere mine meninger etter mitt humør, kan jeg like så godt slutte å skrive.

:)