Det er herved offisielt; sommeren er over!

Jeg spilte årets siste hull på tirsdag. Stedet var 9-hullsbanen på Hvam. Det var så kaldt og fuktig at noe som til forveksling minnet om frostrøyk sto ut av munnen min der jeg gikk. Greenene var så våte - at ballen mest lignet en reklame for bildekk i regnet med vannet fossende ut bak seg, mens den trillet mot hullet.

Men det spilte ingen rolle. Det var vakkert og vemodig å ta en siste farvel med sesongen i høstens vakre farger. På tide å se frem til innendørs-trening gjennom vinteren med nye og uante muligheter til triumfer og nederlag til våren.

Jeg liker å trene golf innendørs; terpingen på teknikk med de små detaljene som gjør så mye. Å glede seg til banene åpner til våren igjen, samt å ha en smak av sommer gjennom hele vinteren. Å komme fra 15 minusgrader til en innendørs golftrening gir håp og visjoner om bedre tider.

Uansett... kald og våt på bena og med en forkjølelse som allerede begynte å bli herskesyk over kroppen min, sto jeg der ved utslag på hull 5 mens en blåfrossen greenkeeper kommer kjørende forbi. Jeg slo meg der og da til ro med at mitt sist spilte hull hvor birdien strøk hullkanten og jeg endte på en sikker par, skulle bli årets siste.

Det var en fin avslutning. Heller det enn et mislykket utslag eller å måtte lete etter ball. Mens jeg gikk mot bilen tenkte jeg tilbake på sesongen som dessverre hadde blitt svært amputert p.g.a. diverse ribbeinsbrudd, men at jeg samtidig i år var en av få utvalgte som hadde fått spille på den svært eksklusive Oustøen Country Club i Oslo. Jeg ble forresten invitert tilbake neste år. Håper det går i orden.. :)