Et Norge i halv fart

Noe har i lengre tid bekymret meg. Jeg tror og føler at hele vår nasjon går på halv fart. Et uttrykk som "Det er typisk norsk å være god" tror jeg faktisk kan byttes ut med "Det er typisk norsk å kanskje gjøre jobben sin". Misforstå meg rett! Dette er ikke enda et innlegg i debatten om sykepenger og antall sykemeldte. Nå snakker jeg faktisk om de som faktisk er på jobb. Eller iallefall er friskmeldte.

Det er lenge siden vi fikk det jeg kaller faghandelens fall. Slakteren på hjørnet er for lengst borte. 90% av de som jobber på bensinstasjoner kan absolutt ingenting om biler - men mye om pølser. De kan faktisk se på 10 meters avstand om en pølse er ferdig stekt eller ikke er varm enda.. Elektronikkmarkedet er ødelagt av inkompetente selgere med selgerprovisjon kun på ikke-annonserte varer på Elkjøp/Lefdal. Og for å toppe det hele ble jeg forsøkt solgt "ekte LOFOTSKREI fra MØREKYSTEN" (tenk på den en stund...) i et av Oslos beste matvarehus.

Så, hva er det som skjer?? Min teori har i mange år vært at Norge har vært velsignet / forbannet med for lav arbeidsledighet, Ja, bra for arbeidstakerne. Ikke så bra for oss generelt. Konsekvensen -som jeg ser det- er at vi i absolutt alle lag av arbeidslivet sitter med folk i stillinger de aldri (!) skulle hatt. For det første er mange underkvalifiserte og for det andre er det liten fare for å miste jobben. Når de da i tillegg ikke bryr seg...

Det er ofte små ting det snakk om, men som betyr så utrolig mye. Folk - både i det private og det offentlige som ikke gidder å ta telefonen eller å ringe tilbake til deg. Én times ekstra opplæring til noen. Og vet du hvem kokker hater mest? Allergikere, for de er ekstra arbeid. Tenk hvor fett Norge hadde vært hvis vi alle hadde gjort det lille ekstra...

Hmmm....